Alternativ sensur

Fra «I Lyskilden»:

Vi ønsker ikke å slippe denne umiddelbart, det er noe å påpeke her.
Man sutrer over at en for ILÅBL sin del totalt urelevant video blir slettet, og våger å antyde at det ble for sterk kost for Even Gran.
Påstanden taler for seg selv.
På den andre siden, en link til denne blogen ble lagt ut på «I Lyskilden» i går. Den var der i 2 minutter før den ble fjernet. Vi får anta at det frie ord ble for sterk kost for Sweeney, da. 🙂 Men nå har faktisk «I Lyskilden» en langt bredere erfaring i slik «totalitær sensur» enn ILÅBL, da folk som mener noe annet enn dem blir fjernet prompte.

Fritt frem

«Er Norge fritt» spør man inne på Facebooksiden «I Lyskilden», ved å vise til en 15 minutters video med Hanne Nabintu Herland fra Protestfestien, en alternativ alternativmesse som holdes årlig.
Jeg ønsker å ta tak i «Er Norge Fritt».
Og svarer et utvetydig NEI.
Norge er ikke mye fritt. Vi kan ikke lage vårt eget brennevin. Vi kan ikke kjøre så fort vi vil. Vi kan ikke slå våre barn. Det er masse «må/ikke må» i Norge, med basis i Grunnloven og videreført av våre folkevalgte.
Man kan ikke rane banker, man kan ikke ha flere koner eller ha sex med sine små barn.
Men man kan tenke og si nesten hva som helst. Jeg kan si at jeg syns alle burde få kjøre så fort man vil. Jeg kan til og med lage et politisk parti som har det som mål. Og her er vi ved noe av kjernen til hvor fritt Norge er. Det er så fritt vi vil ha det selv.
Noen syns selvfølgelig at denne friheten til å velge selv går ut over ens egen frihet. Gjerne ved å angripe det folket selv har valgt ved å benytte seg av denne valgfriheten.
Men vent. Man kan jo si at man syns det. Og man kan prøve å gjøre noe med det. Akkurat som Hanne Nabintu Herland gjør på Protestfestivalen.
Man har frihet til å prøve å påvirke.
I Norge i dag har man til og med frihet til å være uansvarlig. Man har frihet til å reise seg og tale sunn fornuft og vitenskap mitt i mot. Man har frihet til å være dum i full offentlighet. En frihet f.eks vaksinemotstandere benytter seg flittig av.
Man har til og med frihet til å mene at man skal ha frihet til å gjøre dette uimotsagt. Men dette er selvfølgelig en frihet man ikke kan berope seg. Det går ut over vår kanskje største og viktigste frihet, ytringsfriheten. En frihet Herland benytter seg av til å fortelle hvor ufritt Norge er.

Er kanskje Norge litt fritt allikevel? Jo, etter å ha lest det jeg har skrevet, jeg syns fraktisk det.

En ny type frihet er forresten under utprøvelse. Friheten til å avstå fra de godene som gjør oss så fri vi er, ved å levere fra seg det forferdelige personnummeret. Og bli frikvinne.
Vi ønsker Ingunn Røiseland lykke til.