Kjetil Dreyer trenger neppe noen presentasjon på denne bloggen, men innimellom trengs en oppfriskning.
For å sitere General Halvspenn i Billy, «Hva nå da?» Hva har han gjort denne gangen som gjør det nødvendig å eksponere ham?
Som vanlig tar jeg tak i hans egne ord.
Fra denne tråden på Ingunn Sigurdsdatters facebookside har jeg hentet følgende:
Nå påstår de at jeg går rundt og kaller folk pedofile i skepsis, men det er ikke korrekt, det er enda et forsøk på å sverte meg, jeg har gått hardt ut sammen med flere andre MOT ufarliggjøring av pedofili og dermed angrepet skepsis og HEF som beskytter slike som Tjomlid og Øyvind Berg etc etc, en begredelig gjeng med nikkedukker i mine øyne, kjøpt og betalt, hjernevasket. Dette har de forsøkt å lede til konsekvenser med advokater etc, men de vil ikke komme noen vei fordi jeg har mitt på det rene, jeg kan dokumentere AT jeg ikke har kalt noen en pedofil, med mindre jeg finner beviser på det, da offentliggjør jeg personen selvom det er en straffbar handling med konsekvenser, kosenvensene for barna det gjelder er MYE høyere enn konsekvensene for meg.
Å delta i en både bevist og bevisst kampanje over tid for å fremstille folk som pedofile er i mine øyne jevngodt med å kalle dem det. Det tar bare litt lenger tid og krever litt mer arbeid.
Jeg har tidligere vist at blant annet Kjetil Dreyer har vært delaktig i denne organiserte kampanjen, og jeg har vist at den har virket.
Andre har vist at det ikke er riktig at noen har prøvd å ufarliggjøre pedofili.
At Kjetil Dreyer igjen og igjen står frem og lyver om dette gjør ikke at det blir sant. Men det er allikevel viktig å påpeke at det er det. Det er løgn. Kjetil Dreyer lyver.
Mer om Kjetil Dreyer og pedosvertekampanjen kan du lese om her på Tøvsugeren.
Smaken av Tull 