Homeopaters fortynnede virkelighetsoppfatning

27.11.14 dreide Debatten i NRK seg om alternativ medisin. Panelet besto på skepsissiden blant andre av  blogger Gunnar Tjomlid og lege Jørgen Skavlan på  skepsissiden, og direktør i NAFKAM Vinjar Fønnebø , leder i helsekomiteen Kari Kjønaas Kjos (Frp) og homeopat Andreas Bjørndal på den andre siden. Som vanlig i slike sammenhenger ble homeopati et tema.
Nå viser all vesentlig forskning at homeopatiske midler ikke har noen virkning ut over placebo, noe til og med NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) erkjenner.
Det ble likevel sagt at det kunne være nyttig å gå til en homeopat, rett og slett for samtalens del. Homeopater har tid til det. Skavlan var her klar på at det var det mellommenneskelige aspektet som var det vesentlige, ikke at det hadde noe med homeopati å gjøre.
Så langt så vel.

Norske Homeopaters Landsforbund (NHL) griper tak i dette, fortynner det, rister det, og får det til å bli dette:
«NRK- debatten slår fast at homeopatisk behandling virker!»
Noe slikt ble slett ikke fastslått av programmet, den skeptiske siden og NAFKAM (flertallet) var enige om at homeopatisk behandling ikke virket.

Jeg vil dra frem et par ting fra dette innlegget:

Professor Fønnebø fra NAFKAM kunne med fordel ha nyansert uttalelsene om homeopatisk medisin. Han henviste bare til forskning de selv hadde gjort,  og ingen andre studier ble nevnt. Homeopatiske medisiners spesifikke effekt har så langt ikke vært undersøkt på en god nok måte – på homeopatiens premisser.

Fønnebø sa at homeopatisk medisin ikke virket. Klart NHL ønsket dette nyansert. Snurrig nok etterlyser NHL forskning på homeopati på homeopatiens premisser. Dette var et tema, og det kom frem at homeopater samlet satt på nok omsetning til å finansiere slik forskning selv.
Enda snurrigere blir det når NHL på sin Facebookside omtaler dette:

At det for homeopater er forbudt å vise forskning på at homeopati virker er en smule søkt. Jeg tror det er en ny fortynning av sannheten. For hadde slik relevant forskning eksistert hadde de selvfølgelig fått lov til å fortelle om den. Og jeg tror ikke noen vil hindre dem i å vise til all den forskningen som faktisk forteller at homeopati ikke virker.
Men poenget her er at NHL i det ene øyeblikket sier at det ikke finnes forskning på homeopati på homeopatiens premisser, mens de en uke før sier at det har blitt forsket på homeopati i 200 år, og at forskning er homeopatiens grunnlag.
Har det blitt forsket på homeopati i 200 år, og har dette vært vellykket?
Fra denne Wikipediaartikkelen med gode referanser siterer vi følgende:

Homeopathy achieved its greatest popularity in the 19th century. It was introduced to the United States in 1825 by Hans Birch Gram, a student of Hahnemann.^[51] The first homeopathic school in the U.S.A. opened in 1835, and in 1844, the first U.S. national medical association, the American Institute of Homeopathy, was established and throughout the 19th century, dozens of homeopathic institutions appeared in Europe and the United States.^[52] By 1900, there were 22 homeopathic colleges and 15,000 practitioners in the United States.^[53] Because medical practice of the time relied on ineffective and often dangerous treatments, patients of homeopaths often had better outcomes than those of the doctors of the time.^[54] Homeopathic remedies, even if ineffective, would almost surely cause no harm, making the users of homeopathic remedies less likely to be killed by the treatment that was supposed to be helping them.^[41] The relative success of homeopathy in the 19th century may have led to the abandonment of the ineffective and harmful treatments of bloodletting and purging and to have begun the move towards more effective, science-based medicine.^[29] One reason for the growing popularity of homeopathy was its apparent success in treating people suffering from infectious disease epidemics.^[55] During 19th century epidemics of diseases such as cholera, death rates in homeopathic hospitals were often lower than in conventional hospitals, where the treatments used at the time were often harmful and did little or nothing to combat the diseases.^[56]
From its inception, however, homeopathy was criticized by mainstream science. Sir John Forbes, physician to Queen Victoria, said in 1843 that the extremely small doses of homeopathy were regularly derided as useless, «an outrage to human reason».^[57]James Young Simpson said in 1853 of the highly diluted drugs: «No poison, however strong or powerful, the billionth or decillionth of which would in the least degree affect a man or harm a fly.»^[58] 19th-century American physician and author Oliver Wendell Holmes, Sr. was also a vocal critic of homeopathy and published an essay in 1842 entitled Homœopathy and Its Kindred Delusions.^[35] The members of the French Homeopathic Society observed in 1867 that some of the leading homeopathists of Europe not only were abandoning the practice of administering infinitesimal doses but were also no longer defending it.^[59] The last school in the U.S. exclusively teaching homeopathy closed in 1920.^[41]

Jeg siterer videre

Legemidlene, eller de råd legene gir sine pasienter, har ofte ikke vitenskapelig dekning. De bruker skjønn og anbefaler det som de ser fungerer ved erfaring. Homeopati er en erfaringsvitenskap, og homeopater MNHL bruker også det vi har sett fungerer gjennom generasjoner.

Den første setningen er typisk for alternative behandlere og er i beste fall en drøy overdrivelse, men på ingen måte noen dokumentasjon på om homeopati virker eller ikke.
Den andre setningen går på tvers av hva de faktisk skriver tidligere i artikkelen om forskning og som jeg har kommentert lenger oppe.
Meningsløsheter og selvmotsigelser taler neppe deres egen sak.

Min konklusjon er at homeopater har en godt fortynnet virkelighetsoppfatning, og tjener penger på folks ufortynnede naivitet.

Omsorgsfullhet eller egoisme?

Oppdatering 29.5.15
Siden dette ble skrevet har ikke kritikken fra denne fløyen i samfunnet blitt mindre. Og på samme måte som våre venner vaksinemotstanderne, de aksepterer ikke kritikk.
I BergensAvisen har Filip Rygg skrevet en kritisk artikkel om denne urimelige kritikken av barnevernet.
Følgende skrev jeg med tanke på kommentarfeltet der.

På hevntokt mot barnevernet.
Jeg har forvillet meg inn i et kommentarfelt om barnevernet.
Det er sterk motstand mot BV i enkelte kretser. Faktisk de samme kretsene som er vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere. Er det noe disse kan så er det å hate. De kater vitenskap, de hater autoriteter, de hater det rasjonelle, de hater HEF. Og de eier ungene sine og kan gjøre som de vil med dem. Det er tilsynelatende bedre at de er hjemme hos slemme, biologiske foreldre enn hos snille fosterforeldre. Det ser ut som at i allefall noen av dem har dårlig erfaring med BV selv. Enten som barn (barnehjem) eller som foreldre.
Og noen av dem ser ut til å være på rene hevntokt. For det er ikke småtterier man blir presentert for. Hør bare:
«Barnevernet er ikke, har aldri vært og kommer aldri til å bli til barnets beste.»

---

Barna er den mest sårbare gruppen av mennesker, og desverre finnes det en gruppe barn som lider i de biologiske hjemmene sine. Foreldrene (eller om barnet bare bor med en av dem) kan ha dårlig økonomi. Vi vet at disse barna gjerne gruer seg til høytider hvor foreldre rett og slett ikke har råd til å følge opp det jeg mener er et økonomisk rotterace. Det kan dreie seg om sommerferier eller jul.
Så er det barn som lider under foreldres rusmisbruk, med krangling og slåssing, og hvor det kanskje går ut over barna fysisk. Og så er det misbruk.
Det dreier seg om over 100.000 barn, i tillegg må man regne med mørketall.
NRK har skrevet om det
I tillegg kommer barn som av forskjellige grunner ikke blir vaksinert. Jeg mener det kommer inn under omsorgssvikt

Om ikke foreldre får bukt med problemene kan de snakke med barnevernet. Barnevernet er en instans som først og fremst er der for å hjelpe barnefamilien. Klarer man ikke det må man finne andre løsninger. En av dem er å ta barna ut av hjemmet og omplassere dem i fosterhjem. Det er viktig å huske at ingen eier sine barn.

Når man kopler inn Barnevernet er kan det være forelder selv eller nær familie som kontakter dem for hjelp og veiledning. Det kan være naboer venner eller venner som ikke orker å se barn lide. Det kan og være folk som bruker Barnevernet som hevn. Men det hører nok til unntakene. Uansett ender det innimellom med at barn blir tatt ut av biologiske hjem.
Denne statistikken viser størrelsesforholdet mellom slike inngrep og totalt antall saker.
Barnevernet gjør feil. Et eksempel er den nylige saken hvor en 10åring sultet ihjel. Her kunne barnevernet gått inn tidligere.
Og så er det en håndfull mennesker som mener at de er feilbehandlet, og går til pressen og fremstiller sin sak svært subjektivt, og Barnevernet har taushetsplikt. Selv stoler jeg ikke på alle slike saker.
Så om du lurer på om vi trenger barnevernet er min klare oppfatning at det gjør vi.

Men hva har så barn med denne bloggen å gjøre?
Den gruppen mennesker denne bloggen tar for seg er veldig opptatt av barns velvære. I grunnlaget bra innstilling, men desverre feiler de stort i mine øyne.
Dette ekstreme miljøet som ligger i krysningspunktet mellom vaksinemotstandere og konspirasjonsteoretikere vil verken at barna deres skal vaksineres, eller ha noe barnevern. De mener man eier barna sine, og at de har det best hos biologiske foreldre uansett.

Dere kjenner allerede til den ekstreme vaksinemotstandsiden Vaksineaksjon.no, og hva den bedriver og hvem.
Dere vet og at den er startet opp av bla. Kjetil Dreyer (som jeg har blogget om her). Han har og startet Barnevernaksjonen.no, som i realiteten er en side som motarbeider barnevernet. En som frekventerer begge disse gruppene er May-Harriet Seppola, og hun er like mye mot vaksiner som hun er mot barnevernet
En annen FBgruppe hvor motstand mot barnevernet står sterkt er støttegruppa til Marius Reikerås.
På den gruppa er Kristin Brataas en av de toneangivende i kampen mot barnevernet, og legger gjerne ut Youtubevideoer med naziflagg på stortinget for å underbygge hva hun mener om barnevernet. Hun var forøvrig med i Ulf Leirsteins «Stortingets rettssikkerhetsgruppe», satt sammen av Marius Reikerås.
Man prøver å danne et bilde av at fosterforeldre er fosterforeldre for pengenes skyld, man henger ut barnevernsansatte og politikere på det groveste, at det er brudd på menneskerettighetene og at barnevernet driver menneskehandel.

Her ser vi mennesker som tilsynelatende vil barn beste, men strekker seg langt både for å frata barn i en vanskelig situasjon mulighet til hjelp, og å gjøre barn motagelige for barnesykdommer vi egentlig er kvitt, men som nå blusser opp på grunn av disse menneskene.
Jeg syns de burde skamme seg, de fremstår mer egoistiske enn velmenende og omsorgsfulle.

Noen tilfeldige, men illustrerende skjermdumper fra denne tråden på støttegruppa til Reikerås:

Kampen om Skippergata 13

Mange mener mye om Ingunn Røiseland. Mange som ikke kjenner henne. I og med at vi bor i samme geografiske område har jeg støtt på henne et par ganger i en lokal matforretning. Hun har fremstått som sky.
Men det er den private Røiseland.

Hun har og tatt på seg en offentlig rolle. Desverre er det ikke mulig å se klart hva slags rolle, men offentlig er den. Så offentlig at den lokale pressen har oppsøkt henne, snakket med henne, og skrevet om henne. Men dette har vært en toveiskommunikasjon, hun har gjort mye for at pressen skal skrive om henne og. Nå har dette forøvrig en snodig vinkling. Når pressen har dansett hennes dans har hun skrytt dem opp i skyene, når de har hatt et kritisk blikk på hennes sak, da har hun blitt så forbannet at hun har truet med å forlate fylket. Som om aviser i andre fylker ville vært mindre kritiske?
Denne offentlige Røiseland er slett ikke sky, hun fremstår uredd, tilsynelatende villig til å ta de konsekvensene hennes valg får. Alt fra tullete diagnoseringer av folk uten dekning, via konstruktiv kritikk av budskap, til husutkastelse har hun gjennomgått.
Alt dette til nesegrus begeistring fra hennes følgere.

Det ser ut til at det er en viss oppfatning av at Røiseland er ufarlig. Det tror jeg og. Jeg tror aldri hun vil være i stand til å slå eller skyte noen. Men jeg tror heller ikke hun er i stand til å kontrollere følgerne sine som helt klart oppfatter henne som en leder. Hun har en viss makt, folk vil sannsynligvis gjøre det hun sier, og så diffuse signaler hun sender ut, og med de overtolkende vennene hennes kan det få interessante konsekvenser. Men nå tror nok Røiseland naivt nok så godt om sine «venner» at hun ikke aner at de potensielt kan være til skade for seg selv eller andre.

Det mener jeg de kan være, og grunnen til det ligger svart på hvitt i kommentarfeltene på Facebooksiden hennes.
Røiseland har i det siste skrevet et par forklarende statuser på Facebook. Her legger jeg ut et par skjermdumper av disse, med noen av kommentarene, som viser det jeg vil kalle galskapen i miljøet rundt henne.

Først denne, fra 14.11.14.:

Legg merke til antall liker

Hva gjør hun når hun føler seg modig nok?

Den nesegruse beundringen

«Jeg er ingen guru», sitat Ingunn Røiseland

Neste, en tråd om og til aviser, spesielt redaktøren i TA, 7.11.14.

Jeg snakket med en økonom om spørsmålene, og svaret hans egner seg ikke på trykk. Sjekk antall delinger og liker

Først Mellingens svar, så Røiselands kommentar, og for kuruositenens skyld Rolf Erik Hanssens kommentar som Røiseland lar stå. Til sist en kritisk kommentar Denne lar også Røiseland stå, men blokkerer senere vedkommende.

Fra samme innlegget i en annen gruppe, disse hemningsløse hyllestene. Jeanne d’Arc…

Har hun gitt opp kampen om «Niceland», Skippergata 13, Skien?
På ingen måte, hun vil kjempe for det med nebb og klør:

Den snille Ingunn går ikke av veien for å hylle personangrep heller, når de går hennes vei.

Ufint fra Horgen, men hun syns det er kjempefestlig at Waage kaller ham mentalt tilbakestående. Her støtter hun faktisk netthets.

Jeg skrev en liknende blogpost 13.6.14 hvor det finnes fler skjermdumper til å underbygge.